Hovedvirksomheten til Rogaland Teater AS er å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse, og sørge for at alle får tilgang til scenekunst og kultur av høy kvalitet. Barne- og ungdomsteatret (BUT), der barn spiller teater i en profesjonell ramme, er en integrert og viktig del av teatrets virksomhet. Teatret har fire scener sentralt beliggende i Stavanger og skaper produksjoner både på egne scener og gjennom samarbeidsprosjekter. Teatret opererer med en strategiplan som ble godkjent av styret desember 2019 og som er gjeldende for perioden 2020-2022. Teatrets visjon er å «gjøre spillerommet større» og organisasjonens kultur bygger på verdiene «nysgjerrig, dyktig og raus». 2022 markerte både 75 årsjubileum for Rogaland Teater og 65 årsjubileum for Barne- og ungdomsteatret.
2022 ble et år hvor teatret både kunne invitere publikum tilbake i salene for fullt, men hvor teatret også måtte absorbere langsiktige bransjeforskyvninger fra pandemi og streik.
Til tross for at året startet med et siste tiltaksregime, var publikumstallene i 2022 budsjettert som et normalår. Gjennom hele året viste Rogaland Teater 559 forestillinger, gjennomførte 22 ulike produksjoner og hadde et samlet billettsalg på 85.851. Selv med strenge smitteverntiltak i både 2020 og 2021 var Rogaland Teater hele tiden i flyt, og publikum kunne oppsøke og se teater i trygge omgivelser. Dette kan være noe av årsaken til at publikum kom raskt tilbake da koronarestriksjonene endelig forsvant i 2022.
Styret er opptatt av at det akkumulerte overskuddet fra 2020 og 2021 anvendes til å utvide teatrets tilbud i de kommende år. Styret har derfor gitt administrasjonen fullmakt til å styrke teaterets kjernevirksomhet innen en økonomisk ramme på 12 millioner kroner for perioden 2022 til 2025. Det er styrets vurdering at denne rammeutvidelsen også bidro til at den kunstneriske kvaliteten, utviklingen og fornyelsen var høy i 2022. Likevel ledet både uforutsette merkostnader i to av produksjonene og meget høye energipriser til at over halvdelen av denne rammen ble brukt allerede i 2022. Dette er også reflektert i de økonomiske resultatene.
ØKONOMISKE FORHOLD
Økonomiske forhold
I samsvar med regnskapsloven §3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Sum inntekter i 2022 ble kr. 125,9 millioner mot kr. 114,1 millioner i 2021. Av dette var egeninntektene kr. 24,6 millioner mot kr. 11,4 millioner i 2021. Økningen i egeninntekter skyldes primært redusert publikumsaktivitet pga. pålagte smittevernbegrensninger i 2021. Disse ble avsluttet februar 2022. Teatret mottok kr. 2,8 millioner i ekstratilskudd fra staten mot 5,9 millioner i 2021 som kompensasjon for bortfall av egeninntekter.
Sum driftskostnader i 2022 ble kr.131,7 millioner mot kr.106,0 millioner i 2021. Årets resultat viser et underskudd på kr.5,9 millioner. Et aktuarielt tap på kr.1,3 millioner er ikke resultatført, men ført direkte som reduksjon i pensjonsmidler og egenkapital.
Likviditeten har vært tilfredsstillende gjennom hele året.
Styret kjenner ikke til forhold som er vesentlige for å bedømme selskapets stilling som ikke fremgår av resultatregnskap, balanse og noter. Det er heller ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets utløp som er vesentlige for å bedømme selskapets resultat og stilling.
Forvaltning av bygg og anlegg
Det er i 2021 kostnadsført investeringer, avskrivninger og vedlikehold i bygg og utstyr på kr. 12,0 millioner mot kr. 11,6 millioner i 2020. Rogaland Teater gjennomfører i samsvar med St.meld. nr. 32 (2007 – 2008) Bak kulissene eksternt tilsyn av utstyrs- og eiendomsforvaltningen hvert fjerde år, sist i 2020. I rapporten påpekes det et vesentlig vedlikeholdsetterslep knyttet til VVS og rørsystem som stipuleres til 91,7 millioner kroner innenfor en periode på de neste to til fire år. En risikoevaluering for dette er under utarbeidelse og ventes å foreligge tidlig 2022. I og med at teatret arbeider for å realisere et nytt teaterbygg eller totalrenovering av eksisterende bygg, besluttet styret i 2020 å utsette de største vedlikeholdsprosjektene inntil en avklaring av situasjonen foreligger. Vedlikeholdsetterslepet er likevel av en slik art at det må vurderes om noen av tiltakene bør iverksettes i påvente av realisering av nytt teaterbygg/renovering.
Med bakgrunn i de økonomiske rammene teatret har er styret tilfreds med nivået på vedlikehold av bygg og anlegg i 2021.
Finansiell risiko
Teatret er i liten grad eksponert for finansiell risiko:
- 80% av driftsinntektene i 2022 var offentlige tilskudd. Egeninntektene i 2022 er på et normalt nivå etter 2 år med reduserte egeninntekter som følge av smittevern-begrensninger.
- I forbindelse med bygging av ny rømningsvei ved Intimscenen og bygging av ny scenerigg på Hovedscenen, har teatret to langsiktige lån på henholdsvispålydende 3,8 millioner og 18,3 millioner kroner (pr. 31.12.2022). Lånene har en fast nominell rente på henholdsvis 5,62% og 4,75%, og kapitalkostnadene dekkes gjennom økte tilskudd fra tilskuddsgiverne i låneperioden.
- Likviditeten i selskapet er god.
- Markedssituasjonen til teatret er under normale omstendigheter stabile, selv om det er svingninger fra år til år. Markedssituasjonen har i løpet av 2022 normalisert seg etter to år med inngripende smittevernbegrensninger. Teatret forsøker gjennomlangsiktig markeds- og utviklingsarbeid å etablere gode og varige relasjoner til sitt publikum for å oppnå sine besøksmål. Innføringen av dramakort har bidratt til å oppnå disse målene.
Samlet positiv netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på ca. 2,1 millioner kroner. Driftsresultatet var et underskudd på ca. 5,7 millioner kroner. Differansen skyldes ordinære avskrivninger og endring i andre tidsavgrensede poster.
Disponering av resultatet
Styret foreslår at årets underskudd på kr. 5 941 122 dekkes av selskapets frie egenkapital.
Disponering av overskuddet
Styret foreslår at årets overskudd på kr. 7 265 197 i sin helhet overføres til posten annen egenkapital.
KUNSTEN
Rogaland Teaters strategiske mål er å være det foretrukne teatret for et mangfold av
nyskapende kunstneriske krefter. For å kunne være dette og samtidig oppnå best mulig
ressursutnyttelse, drives teatrets programutvikling ved hjelp en vekselbruksmodell. I denne
modellen veksles det dynamisk mellom teatrets scener, publikumskapasitet og teatrets
kunstneriske og tekniske krefter.
Det har vært klar økning i diversiteten blant skuespillerne i produksjonene i 2022 versus tidligere år, selv om det fremdeles arbeides med å øke mangfoldet i den faste stammen av skuespillere og i de kunstneriske teamene.
Selv om teatret har hatt besøk av sterke kunstneriske krefter i 2022, har teatret opplevd at kunstneriske team har prioritert andre oppdrag i kjølvannet av pandemi og streik. Dette førte til lavere fleksibilitet i planleggingen og høy utnyttelsesgrad av husets ressurser. Budsjettdisiplinen er fremdeles god, men de to produksjonene som fikk stor grad av omveltning, ble betydelig dyrere enn planlagt.
Vår 2022
Året begynte som det forrige sluttet – med smitterestriksjonene. Det førte til at teatret spilte forestillinger med begrenset kapasitet, prøver ble utsatt og premierer måtte flyttes. Det anslås at teatret tapte 3000–4000 billetter på smittevernrestriksjonene som gjaldt de første seks ukene av 2022.
Først ut var forestillingen «Kunsten å rane en bank». Etter en utsettelse på ett år og fire måneder fikk det morsomme bankranet premiere rett før jul i 2021. Den fikk kun én forestilling med normal kapasitet og spilte resten av spilleperioden for henholdsvis 50 og 176 publikummere.
Det var derfor en lettelse da «Gjengangere» så scenens lys med full sal på premierekvelden 16. februar, og etter to års ventetid var Statsteatret endelig klar med sin siste og tiende episode av Norgeshistorien – «Atter ein konge». Etter ti års godt samarbeid valgte de nok en gang å legge Norgespremieren til Rogaland Teater, og under Heddadagene fikk de en velfortjent Hedda for særlig kunstnerisk innsats for prosjektet med den teatralske historieboka «Norge 1066-2066» som startet på Rogaland Teater i 2011.
Fra mars stod forestillingene i kø. Først ut var «Konstellasjoner», teater i sin enkleste, reneste og mest intime form: En tekst og to skuespillere i kjellerteatret.
2022 var året da Barne- og ungdomsteatret kunne feire 65 år. Og det gjorde de med å tilgodese vårt yngste publikum ved å tilby ekstra mye teater. Foruten «Lørdagsgodt» fikk de unge stifte bekjentskap med hunden Ulf i «Ulf er uvel».
Nok en koronarammet forestilling ble gjenopplivet våren 2022 og på selveste kvinnedagen 8. mars var Maria Stuart og resten av det engelske hoff tilbake på Hovedscenen.
Året skulle ha startet med ungdommelig pågangsmot, men ble satt på vent på grunn av korona. Den 19. mars kunne endelig 15 medvirkende fra Ungdomsteatret endelig sparke fra seg med «Generasjon lockdown – VEKK MEG!!».
I april var det duket for dramatikerdebut og kortreist kunst da «Soga om oss» ble satt opp på Intimscenen. I dette stykket ble Stavanger som oljeby og menneskene som bor her gjort til gjenstand for Kristin Auestad Danielsens dramatiske blikk. Forestillingen ble en gave til Stavangers 50 års-jubileum som olje-hovedstad, og i den forbindelse viste teatret også utdrag fra fotograf Marie von Kroghs bildeserie «Oljeliv / Offshore ID» i Intimscenefoajeen.
Våren ble avsluttet med selveste VAMP og deres jubileumsforestilling «Våken drøm» på Hovedscenen. Etter at forestillingen ble kraftig amputert i 2021 med over 5000 kansellerte billetter, kunne feiringen av Vamps 30-års jubileum gjennomføres med fulle hus og stormende jubel.
Høst 2022
Høsten startet med et gjensyn med Hanne Tømtas versjon av Ibsens klassiker «Gjengangere». En gjenganger var også Espen Hana med «Alle fantastiske ting». Han var tilbake på Intimscenen for tredje gang og rundet utrolige 120 spilte forestillinger av «Alle fantastiske ting» ved teppefall.
I 2022 fylte Rogaland Teater 75 år, Barne- og ungdomsteatret 65 år, Stavanger konserthus 10 år og det var 1150 år siden Norge ble samlet til ett rike. I samarbeid med Stavanger konserthus, gikk teatret skamløst til verks for å avdekke alle mytene som oppstod rundt Harald Hårfagre og samlingen av Norge. Dette resulterte i en festforestilling av det musikalske, og ikke minst morsomme slaget, da spelparodimusikalen Hårfagre fikk urpremiere i byens storstue: Stavanger Konserthus, den 7. september.
Høsten 2022 kunne vi endelig invitere inn gjester på scenene våre. I «Solaris korrigert» av Stavangerpoeten Øyvind Rimbereid og i samarbeid med litteraturfestivalen Kapittel, fikk vi en kikk inn i Stavgersand 2480 for å se om fremtiden kunne fortelle noe om oss selv i Stavanger 2022. Hilde Louise Asbjørnsen tok en kikk bakover i tid da hun gjestet oss med forestillingen «Stardust». Ved hjelp av noen av århundrets største jazz-hits fortalte Hilde Louise Asbjørnsen om skjebnen til sine største musikalske heltinner. De siste gjestene på teatret i høst var Østfold Internasjonale Teater med Monica Isakstuens «Vi er krigere».
I en tid med krigen i Ukraina som bakteppe fikk «Kirsebærhagen» premiere på Hovedscenen 9. november. Stykket viste oss hvor viktig det er å ha et avklart forhold til fortiden, dersom man skal kunne handle ansvarlig i nåtiden. Forestillingen minner oss også om hvor viktig litteraturen er for å skape et rom der vi anspores til å reflektere kritisk og tenke selv.
Vår skuespiller Øystein Martinsen satte seg i registolen i forbindelse med «EKS». Dette trekantdramaet ble omfavnet av både publikum og anmeldere.
«Kunsten å rane en bank» ble satt på igjen i slutten av året. I denne runden fikk ensemblet spille for fulle hus og uten restriksjoner.
Barne- og ungdomsteatrets «Narnia» – var en djerv kunstnerisk satsing litt utenfor det BUT vanligvis gjør. I denne versjonen var rammehistorien flyttet til Stavanger i nåtid og klimakrisen stod sentralt. I forlengelse med arbeidet om et mer bæredyktig teater brukte teatret «Narnia» som pilotprosjekt. Det førte blant annet til 3 av 3 ½ tonn materialer får et videre liv etter at produksjonen er ferdig spilt, og at bærekraftsarbeidet med denne forestillingen vil bli brukt som mal fremover i teatrets kommende oppsetninger.
Forestillingen ble utsolgt i hele 2022 og sammen med ekstraforestillingene i 2023 ble den sett av over 25 000 publikummere. I tillegg laget BUT «Lillemus mei og Villungane», som en hyllest til BUT`s «far» Bjørn Endreson som ville fylt 100 år i 2022.
KIDSÅ
Barne- og Ungdomsteatret (BUT) er unikt. Dette er et strategisk område som gir stor verdi og som utvikles videre til gavn for scenekunsten og samfunnet. BUT har som strategisk mål å lede an arbeidet med å utvikle Barne- og ungdomsteater av og med barn og unge, og ha et tilbud av høy kvalitet hele året.
For å øke rekrutteringen fra flere deler av befolkningen, har BUT startet en gruppe som heter samspill. Dette er i tillegg til den ordinære klubbvirksomheten og er et samarbeid med Johannes læringssenter som er Stavangers største skole for nyankomne flyktninger og innvandrere.
Diversiteten har vært bedre i barneforestillingene enn i ungdomsforestillingene der rekrutteringen ennå ikke har vært tilstrekkelig. I 2022 har vi fortsatt samarbeidet med Johannes læringssenter, og har nå også rettet oss inn mot yngre ungdom. Det er stadig en økning av minoriteter, så arbeidet går fremover, men ikke så fort som ønsket.
BUT har også tatt opp igjen samarbeidet med teatergruppen Al- Kasaba i Ramallah, og undertegnet en intensjonsavtale med tanke på prosjekt i 2023-2025.
Med «Ulf er uvel», «Lillemus-mei og villungane», «Narnia», «Vekk Meg!!» og «Lørdagsgodt» har BUT klart å ha et tilbud gjennom hele 2022 for barn og unge. Dette er i tråd med planen for jubileumsåret 2022.
KOMPISENE
Våre omgivelser i form av kunder, samarbeidspartnere og andre interessenter er et eget
strategisk område. Dette er teatrets Kompiser. Publikumsutvikling, egeninntekter, allianser, næringssamarbeid og eierrelasjoner er eksempler på dette området. Strategisk sett arbeides det med å skape flere engasjerte og lojale Kompiser.
I 2022 besøkte 85.851 publikummere Rogaland Teater sine 559 forestillinger over 22 ulike produksjoner. Samlet billettsalg var 15,4 millioner kroner og i tråd med budsjett.
Gjennom hele pandemien har Rogaland Teater opplevd lojale stamkunder som har Dramakortet i lomma. Med innføringen av Dramakortet har teatret fått et kjernepublikum, som er uavhengig av økonomisk klasse og generasjon. Ved utgangen av 2022 var det 3179 aktive Dramakortholdere og antallet stiger inn i det nye året.
Det har også blitt arbeidet med å optimalisere kundereisen gjennom nye hjemmesider og enkel billettbestilling for alle.
Næringslivsbilletter er på plan, teatret vedlikeholder de gode store bedriftskundene, men hovedtrykket er på privatmarkedet.
Det ble gjennomført en befolkningsundersøkelse i slutten av november, som bl.a. måler interesse og kjennskap til teateret. Interessen for teater er litt lavere i Rogaland enn for landsgjennomsnittet. Undersøkelsen viser at 13% av befolkningen i Rogaland har bakgrunn fra et annet land enn Norge. Av disse er 59% fra Europa, 11% fra USA og 5% fra Afrika. 16% oppgir at de har en synlig /usynlig funksjonsnedsettelse. Disse tallene er i tråd med landet ellers.
Samarbeidet med sponsorene er godt. Alle kontrakter er fornyet og på plass, og det arbeides med underskogen og mulige nye sponsorer. Bærekraft skal også innpasses bedre i avtalene.
Med tanke på programmering og skoleavvikling har teatret truffet godt med tilbudet. Det har vært en økning blant lærere som bestiller gjennom skoleportalen, noe som letter det administrative arbeidet. Elevene møter godt forberedt og blir mottatt godt av både foajepersonal og skuespillere.
Det er veldig god dialog med presse både lokalt og nasjonalt gjennom åpenhet og ærlighet. Det er et forbedringspotensial på å bruke overvåkningsverktøy aktivt i kommunikasjonen. Helhetstankegangen om hvordan vi kommuniserer fungerer også bra.
Samarbeidet med Museum Stavanger (MUST) har utviklet seg godt i takt med utviklingen i arbeidet med Akropolisvisjonen og vår dialog med andre kompiser oppleves som bra, profesjonell og gjensidig støttende.
KOLLEGAENE
Kollegaene omfatter teatrets egne ansatte, deres kompetanse og bruk av teknologi og
innebærer hvordan teatret bør være organisert i takt med utviklingen i Scenekunstfeltet.
Dette oppnås gjennom å videreutvikle en kultur som er preget av nysgjerrige, dyktige og rause medarbeidere. Det er økt aktivitet på mangfoldsrekruttering både på kunstnerisk og administrativt nivå, men graden av mangfold er fremdeles ikke representativ nok til å speile samfunnet.
Samarbeidet med arbeidsmiljøutvalg og tillitsvalgte er profesjonelt og positivt.
Medarbeiderundersøkelsen viser en nedgang i tilfredshet i forhold til 2020, og med en svak nedgang i forhold til tidligere år. Det ble også meldt om to tilfeller av trakassering, som ikke var meldt videre. Det arbeides aktivt med dette både på ledernivå og på tillitsvalgtnivå. Det har vært begrenset bruk av overtid i løpet av året.
Pr. 31.12.2022 hadde teatret 119 fast ansatte/åremål/vikarer, hvorav 29 på deltid. Blant teatrets ansatte er det en fordeling mellom kjønnene på 61% kvinner og 39% menn. Ved ansettelser tilstreber teatret å jevne ut eventuell kjønnsmessig ubalanse. Styret er også opptatt av at teatret utøver gode likelønnsprinsipper ved teatret. Likestilling og diskriminering drøftes årlig med tillitsvalgte, og en kartlegging av lønnsforhold fordelt etter kjønn og bruken av ufrivillig deltidsarbeid er gjennomført i 2022.Teatrets ansatte omfattes av tariffavtaler som regulerer lønns- og arbeidsbetingelser uavhengig av kjønn.
Organisasjonen følger statens prinsipper for lederlønn. Ledergruppen ved teatret (pr. 31.12.2022) består av tre kvinner og seks menn. Teatret har fire aktive fagforeninger og samarbeidet mellom teatrets administrasjon og tillitsvalgte har vært godt og konstruktivt.
Fravær pga. sykdom har vært på 4,0% i 2022. Dette er under det fastsatte målet om maksimalt 5% sykefravær.
Styret ved teatret består av fire kvinner og tre menn (pr. 1.1.2022). Styremedlem Alexandria Algard trakk seg fra styret våren 2022. Varamedlem Arild Kalkvik har deltatt for henne ut året. Styreleder er kvinne. Det har blitt avholdt totalt ni styremøter i 2022.
NYTT TEATER – KONSEPT 6
Teatret tenker strategisk omkring de utfordringer som gjelder både nåværende og fremtidig bygningsmasse. Teatrets mål har vært at innen utgangen av 2022 er Rogaland Teater sin bygningsmessige fremtid avklart og datosatt. I parløp med Museum Stavanger og Stavanger kommune, ble søknaden om finansiering av Akropolis-visjonen sendt til Kultur- og likestillingsdepartementet 22. desember 2022.
Prosjektavklaringsfasen er veien fra konseptvalg til arkitektkonkurranse og innebærer en modning av konseptet, detaljering av løsning og en reduksjon av usikkerhet. Stavanger kommune har påtatt seg pådriveransvaret frem til prosjektstart i tråd med Stavanger kommunes byggeinstruks.
Den interne forankring av prosjektet er god, men prosjektet må bemannes opp for å kunne håndtere neste fase samtidig som teatret går tom for prosjektmidler i løpet av 2023.
BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Teatret forvalter sitt samfunnsansvar i tråd med regjeringens eierpolitikk. Teatret har offentlig
tilgjengelige retningslinjer for utøvelse av samfunnsansvar og respekterer grunnleggende
menneskerettigheter, slik de fremkommer i internasjonale konvensjoner. Dette følges også
overfor våre leverandører og samarbeidspartnere. Teatret respekterer og bidrar til et
anstendig arbeidsliv hvor grunnleggende arbeidsstandarder- og rettigheter ivaretas. Teatret
slutter opp om ILOs åtte kjernekonvensjoner og har retningslinjer og rutiner for å hindre
korrupsjon og sørge for åpenhet og transparens i økonomiske transaksjoner.
Rogaland Teater følger grønt veikart for kunst- og kultursektoren, og forventer å bli
miljøfyrtårnsertifisert i løpet av april 2022.
Organisasjonen har over lengre tid lagt til rette for ulike miljøtiltak, men sertifiseringen vil
danne grunnlag for en mer målrettet bærekraftssatsing. Ettersom nullutslippsbygg er et viktig
premiss i offentlige investeringsstrategier, er også prosjekt Scenekifte nært koblet til denne
ambisjonen.
Teatret har en bevisst holdning til å legge til rette for besøk for alle publikumsgrupper på tross av byggets begrensninger.
UTSIKTENE FREMOVER
Styret er bekymret over de økonomiske fremtidsutsiktene. Teateret har over flere år hatt en reell reduksjon i rammetilskuddet samtidig som kravene og forventningene til institusjonen har økt. Det har stor betydning at kulturpolitiske mål følges opp med ressurser og at organisering og forvaltning fortsatt sikrer armlengdeprinsippet. En styrket rammefinansiering er av vesentlig betydning for å sikre kjernevirksomheten i årene som kommer.
2023 til 2025 omfatter en ny strategisk periode for teatret. Forarbeidet til denne strategien har medført noen mindre endringer i det strategiske rammeverket, og identifisert noen strategiske utfordringer som blir viet særlig oppmerksomhet i løpet av de neste tre årene. Gjennom evalueringen av det strategiske dokumentet opp mot den faktiske driften i strategiperioden, fremkommer det noen utfordringer som vil bli viet særlig oppmerksomhet fremover. Dette innebærer å videreutvikle tillit, arbeidsglede og stolthet til organisasjonen, samt å sikre at vi er organisert mest mulig effektivt til å kunne gi forutsigbarhet i planlegging og produksjon uten å miste fleksibilitet og høyde i kunstneriske valg.
Det langsiktige arbeidet med å få realisert et nytt teaterbygg for regionen blir videreført gjennom arbeidet med Akropolisvisjonen. Prosjektet er godt forankret internt i organisasjonen, og våre lokale eiere arbeider aktivt med tanke på politisk forankring, finansieringsmodell og organisering av videre arbeid.
Et forprosjekt bør gjennomføres 2022-2023, spesielt med tanke på at den eksterne tilstands- og vedlikeholdsrapporten (fra 2020) nå stipulerer teatrets vedlikeholdsetterslep på eksisterende bygg til 91,7 millioner kroner innenfor en periode på de neste to til fire år.
STYRET TAKKER
Styret vil spesielt rette en stor takk til kunstnerisk og administrativ ledelse, alle ansatte og medvirkende for innsatsen og resultatet i 2022. Styret vil også takke samarbeidspartnere og eiere for innsats, interesse, engasjement og bidrag i året som gikk. En stor takk rettes også til Rogaland Teaters engasjerte, lojale og kunnskapsrike publikum.
Stavanger 22. februar 2023
